Alt er bare lånt

”We borrow from nature the space upon which we build.”   

— Tadao Ando

Øst for Sagene kirke, ligger Myraløkka. Herfra ble leire hentet ut for å brennes til tegl i teglverket som lå syd på løkka. I siste halvdel av 1800-tallet fantes det ca 40 slike teglverk i Oslo, som forsynte byen med byggematerialer. De store mengdene med leire som ble fjernet, endret terrenget og ga landskapet nye former. Myraløkka ble et amfi. Andre steder ble til sletter. Da leiren tok slutt, forsvant også teglverkene. Nederst på Myraløkka flater terrenget ut, for så å toppe seg i en liten haug. Inni denne ligger en av pipene fra det gamle teglverket begravet.

Tittelen på utstillingen er lånt fra Thomas Rau, som mener ressurser er noe vi låner fra fremtiden. 

Materialene er rester, overskudd og gjenbruk. De er funnet på finn.no, hos Ombygg på Økern, i avfallsdeponier etter oppussing. Noe er funnet i naturen, og noe i boden på Mellomrommet. Vareprøver, fragmenter av bad, entréer og kjøkken. Oppsmuldrede oppkjørsler og innsiden av en vegg. 

Interiørfliser har ulike egenskaper. Noen lar seg lett skjære, andre må knuses. De kan dele seg med rette flater, eller brekkes i buer. Figurasjonene i utstillingen er hentet fra teglsteinsbygninger i Oslo. De har oppstått i spenningen mellom materialenes egenskaper, og ideen om foranderlige landskap og etterlatenskaper etter menneskelig aktivitet. Noe fjernes og noe kapsles inn. Sirkulasjon og forgjengelighet. 

Tine Aamodts arbeider er oftest stedsspesifikke. De kan være undersøkelser av rommet, av arkitekturen i området, eller stedets historie og identitet. 

Hun har utdannelsen sin fra Kunstakademiet i Trondheim 1998, og har siden da hatt en rekke utstillinger og offentlige kunstoppdrag.